Nordsjøseilas
På denne etappen skulle Marianne og Hanna være igjen på Tau og komme etter med fly. Jeg måtte ut på mannskapsjakt. I god stil hiver Anne Marte seg rundt på strakarm og melder seg. Et par uker senere plukker jeg henne opp på bryggen i Stavanger, og avgårde drar vi. Første etappe til Utsira. Hvorfor? Fordi Utsira ikke er et sted man drar forbi! Dessuten ligger det langt utenfor alt og var et fint sted å prøve å finne igjen litt av sjøbeina etter et par uker på landjorda.
Nordsjøen har liksom alltid fremstått som litt skummel. Stygg sjø, masse vind, langt fra folk.
Etter å ha kommet i land i Inverness toogethalvt døgn og 325nautiske mil senere vet jeg i alle fall at nordsjøen har flere sider. Dessuten er den tettere befolket enn Troms og Finnmark. Kun et par ganger på hele turen hadde vi horisonten for oss selv. Helt til vi fikk besøk.
I tillegg til kunst har Utsira også alvorlige mengder kreps. NAM
Den beryktede Nordsjøen. Vindstille, flat og stor fare for solforbrenning
En tidlig morgen. Alene er man i alle fall ikke her ute. Oljeinstallasjoner med tilhørende skip er overalt.
Når oljegutta er fraværende kommer de lokale på besøk. Her en flokk springere på flere titalls holdt på rundt båten lenge. Disse kom tilbake i flere runder. Nærmere land ble de avløst av de lokale bottlenose dolphins.
Fugler og insekter(!) var det også godt med hele veien.
Superklart vann. Veldig store fargeforskjeller. Lutter øre hvis noen har gode teorier.
