Isles of Scilly (Scillyøyene)
Vi hadde aldri hørt om Scillyøyene før vi begynte å studere kart og planlegge seilturen. "Dit må vi jo bare dra" tenkte vi. Artig å oppleve disse øyene som ligger midt i havet.
Scillyøyene er det sørvestligste punktet i England. Det er en liten øygruppe ca 45 km fra Lands End som består av omtrent ti øyer, hvor ca halvparten er bebodd (ca 2200 fastboende). Øyene har være bebodd helt siden steinalderen og i seilskutetiden lå de sentralt til. Hovednæringen i dag er turisme, men det foregår også mye krabbe og hummerfiske og endel jordbruk.
St. Mary er den største øya, både i areal og befolkning. Øya Tresco er vistnok "eid" av èn familie. Det vil si de har fått rett til å disponere den i 1000 år etter en avtale med kongehuset som ble gjort tilbake på 1600-tallet. Det er også den øya hvor turismen er mest fremtredende. Øyene St. Martin (en favoritt), Bryhar og St. Agnes er avslappende og veldig trivelige øyer som alle har noe særlig ved seg. Språket, humoren, maten, arkitekturen tilsier at du er i England, men det føles mer eksotisk.
Vi likte oss veldig godt og fartet mellom øyene i en og en halv uke. Fine strender (men kaldt i vannet..), avslappet stemning, fint tur og løpeterreng på stier og masse god frukt og grønnsaker å få tak i som er produsert lokalt. Temperaturen ligger på ca 20 grader, men det er svært høy luftfuktighet. Det blåser nesten kontinuerlig og det finnes ingen marinaer så man må ligge på anker (eller betale for å leie en bøye).
Neste etappe er seilas over Biscayabukta over til Spania (Galicia). Vi anslår å bruke ca 3 døgn på turen, avhengig av vinden. Vi er spente på turen over og gleder oss til å se Spania. Y Viva Espnia!
Scillyøyene er det sørvestligste punktet i England. Det er en liten øygruppe ca 45 km fra Lands End som består av omtrent ti øyer, hvor ca halvparten er bebodd (ca 2200 fastboende). Øyene har være bebodd helt siden steinalderen og i seilskutetiden lå de sentralt til. Hovednæringen i dag er turisme, men det foregår også mye krabbe og hummerfiske og endel jordbruk.
St. Mary er den største øya, både i areal og befolkning. Øya Tresco er vistnok "eid" av èn familie. Det vil si de har fått rett til å disponere den i 1000 år etter en avtale med kongehuset som ble gjort tilbake på 1600-tallet. Det er også den øya hvor turismen er mest fremtredende. Øyene St. Martin (en favoritt), Bryhar og St. Agnes er avslappende og veldig trivelige øyer som alle har noe særlig ved seg. Språket, humoren, maten, arkitekturen tilsier at du er i England, men det føles mer eksotisk.
Vi likte oss veldig godt og fartet mellom øyene i en og en halv uke. Fine strender (men kaldt i vannet..), avslappet stemning, fint tur og løpeterreng på stier og masse god frukt og grønnsaker å få tak i som er produsert lokalt. Temperaturen ligger på ca 20 grader, men det er svært høy luftfuktighet. Det blåser nesten kontinuerlig og det finnes ingen marinaer så man må ligge på anker (eller betale for å leie en bøye).
Neste etappe er seilas over Biscayabukta over til Spania (Galicia). Vi anslår å bruke ca 3 døgn på turen, avhengig av vinden. Vi er spente på turen over og gleder oss til å se Spania. Y Viva Espnia!
Peace of mind på the Scillies!
Utsikt fra Tresco mot Bryhar
Cafe på St. Agnes med fantastisk utsikt og god Cappucino!
Søndagstur på Tresco
Ullball på St. Martin
Old Grimsby på Tresco
Rester etter "Old blockhouse" (fra 1500-tallet)i Old Grimsby
Flott mosaikk på barneskolen i Tresco (9 elever skoleåret 2018/2019)
Små salgsboder overalt, denne med smånips laget til inntekt for skolen.
Smart innretning på strender hver det er opptil 6 meter forskjell på flo og fjære.
Duebesøk.
Etterpå leste vi oppslag om at tamme duer var rømt og man måtte forsøke å fange dem og ringe eier.
Juhu!
Lilla lyngblomster over store deler av Tresco
Litt lavt skydekke over St. Martin denne dagen, men en liten film fra vår favorittøy