Costa da Morte i sikte!
Vi ble kanskje en smule skeptisk av å lese på kartet at kysten vi skulle speide etter når vi hadde krysset Biscayabukten het "Dødskysten". Det er forståelig at mange båter har gått ned langs denne nokså ugjestmild kystlinjen med røffe klipper og mye vær fra Atlanterhavet i vest. Men kystlinjen skjuler også mange landsbyperler og deilige strender. Dødskysten skulle vise seg å bli riktig så trivelig!
Vi kom inn til fiskelandsbyen Camerinias ved soloppgang etter 3 døgn i sjøen fra England og Scilliøyene. Værvinduet vi hadde siktet oss inn på skulle primært gi oss nordvestlig vind, mellom 10-20 knop (5-10 m/s). Det kunne se ut som om det skulle blåse opp mer nærmere land sør i Galicia, så vi var litt spente på om det ville treffe oss eller ikke. Seilasen gikk fint og var den mest behagelige vi har hatt så langt på turen. Ingen ble uggen eller sjøsjuke.
Vi startet fra Scillies i lett bris, som etter noen timer gikk over i vest, sørvestlig bris og på dag 2 fikk vi nordvest bris, slik vi hadde håpet på. Da er det bare å heise det aller største seilet (genakkeren) og dure på. Når vi nærmet oss land mistet vi noe av vinden og den ble mer ustabil, men da var vi jo over.
Nattevaktene gikk stort sett rolig for seg. Det er endel lasteskip og fiskebåter ute, men med både AIS og radar oppdager vi det meste i god tid. Vi hadde også klarvær og månelys, så det føltes ikke som å være i en "sort sekk" (slik det var ned Irskesjøen...). Vi har funnet et system som funker bra for oss på kveld og natt. Marianne er på vakt 20-12, Magnus tar vaktene fra 12-06 og avløses av Marianne på morran igjen, så bytter vi igjen i 10-11 tiden på formiddagen og bytter litt på utover dagen slik at begge får seg en hvil. Hanna sover halve døgnet og må underholdes det andre halve. Det går mye i lydbøker, og over Biscaya har vi hørt på mange fortellinger om reven og grisungen. På overfarter er det også fri flyt av barne tv. På dag tre syntes Hanna (og forsåvidt også Marianne..) at dette begynte å bli langtekkelig og Hanna lurte på om ikke den lange reisen snart var over. Med lovnader om at hun snart skulle få bade i havet, leke på stranda OG spise is - så kom vi oss gjennom noen timer til.
Jippi!
Spania føltes veldig langt unna da vi alle var sjøsjuke og fæle på dag 2 utafor Senja i mai i kuling og sjitvær.
Nu e vi hær!
Costa da Morte i soloppgang
Ahhh...herlig!
Camerinias i morgensol
Vi ble en drøy uke ved Costa de Morte og besøkte landsbyene Camrinias, Concubion/Cee og Finisterre. Sistnevnte er helt klart den mest populære, men vi liker å se de mindre stedene som også er fine og langt mindre travle. Det ble mange turer på stranda, som bare er en liten rotur unna når vi ligger på anker.
Marianne fikk seg en sykkeltur til stranda Neminja for å ta en surfetime. Vi har jo skjønt at mye tid kommer til å bli brukt på stranda det neste året så hvorfor ikke lære seg noe nytt? Surfing var gøy! Det må vi gjøre mer av. Hanna har også fått seg "surfebrett" så nå må vi begynne å se etter surfestrender nedover kysten :)
Fargerikt i upolerte Camerinias
Far og datter på Kafetur...
Lavtersketrening
Magnus fikk en fin fangst under dykketur i Finisterre
Genial strandleke
Båten i havna levner ingen ingen tvil om at vi nå er i et katolsk land
Mye god mat i Galicia. Lett å få tak i sjøkreps, reker, kamskjell og fin fisk.
Stabbur, slik de ser ut i Galicia
Sentrum av Corcubion midt i siestaen. En sjarmerende liten by
Pilgrimsleden fra Santiago de Compostela (Camino de Santiago) går via Cee, Concubion før den ender opp ved Kapp Finisterre, eller jordens ende (finis terrae), slik man trodde i tidligere tider. Det er mange som går denne turen som tar en ukes tid å gjennomføre. Marianne, Hanna og katten med sløyfe gjennomførte sjarmøretappen av caminioen. Vi syklet de siste 5,5 km opp til Kapp Finisterre til heiarop langs veien. Det er ikke så mange andre "pilgrimmer" i form av liten tass på tilhengersykkel....og en svett mamma som tråkker som mann med jåen opp alle bakkene i 30 plussgrader.
Kapp Finisterre
Pilgrimmene er framme!
Etter turen måtte vi kjøle oss ned med et bad og ligge under den nyinnkjøpte parasollen. Hanna "surfer".
"Sigøyerbåten" Malik
Bra dag :)
Tysk pilgrim på torget i Finisterre som delte såpeboblehemmeligheter med oss
På svai i Finisterre
Vi beveger oss videre sørover og på veien har vi tenkt oss innom Santiago de Compostela, nasjonalparken Cies og tilslutt den historiske byen Baiona, før kursen settes mot Portugal. Mer om det seinere. Adios!