Pilegrimsby og nasjonalpark på spansk

Vi er kommet i pilgrimsmodus og ville derfor besøke den o´store pilegrimsbyen Santiago de Compostela. Den ligger som kjent ikke med kysten så vi ble nødt til å finne en bukt (hvor vi kunne ankre opp) med en buss som kunne ta oss til byen. Vi valgte Esteiro som kort oppsummert er et ordinært sted med gode bussforbindelser til Santiago de Compostela. Et sted folk bor, ikke et sted folk reiser til. (Når et er sagt så de en sportsbutikk med godt utvalg i joggesko og en eier som snakker litt norsk etter å ha jobbet 26 år på norsk båt).

                                  Grilling på stranda i Esteiro

Voila!

Her har de hus helt etter Mariannes smak!

Inspirasjon til ny kledning til det blå huset...

Tid for sykkeltur!

Flere pilegrimsveier fra ulike land i Europa leder til Santiago de Compostela, som regnes som en like viktig pilegrimsby som Roma og Jerusalem.  Pilegrimsruten er på Unesco sin verdensarvliste og mange av de som går den velger å dele opp ruten i kortere etapper og gjennomføre pilegrimsferden over flere år. Pilegrimmene på "Malik" (som riktignok har kommet sjøveien..) brukte en dag til å vandre rundt i de trange gatene i gamlebyen i Santiago de Compostela, vi besøkte et par lekeplasser (selvfølgelig!) og spiste en deilig tapaslunsj i gaten Rua del Franco, som er spekket med tapas steder. Hvis du noen gang får sjansen til å reise til Santiago de Compostela så gjør det!

Katedralen i Santiago de Compostela. Vi fikk dessverre ikke sett den innvendig da det var en laaaang kø av pilegrimmer som skulle på pilegrimsmessse.Vi tar i bruk farfars triks med navn og telefonnummer på armen til Hanna og beskjed om å gå til "noen med telefon som ser snille ut" om hun skulle komme bort i menneskemylderet. 

Skumle hekser finnes her også...

På Mercado de Abastos de Santiago

Kjøttmarkedet med ulike deler av grisen gjorde inntrykk på Hanna...

På subberunde i byen

Etter byturen satte vi kursen mot Baiona (48 nm sørover).Vi fikk et veldig kort, men svært hyggelig opphold i Baiona. Vi hadde avtalt lunsj med Jose og Quina (svigerforeldrene til Mariannes bror) som bor like i nærheten. De tok oss med til en nydelig restaurant utenfor Baiona hvor vi ble servert galiciske spesialiteter som hjerteskjell, knivskjell, kamskjell, øster og hummer, og alt smakte fortreffelig! For en lunsj. Ovenpå dette fikk vi med oss en kartong med vin på ferden. Vi forsøkte uttrykke vår takknemlighet på (dårlig) spansk, men fikk heldigvis også "sagt det med blomster" som vi fikk sendt hjem til dem i etterkant. Dessuten har vi lovet dem et deilig måltid med kongekrabbe om de skulle komme på besøk til Tromsø en dag!

Flott utsikt og gode "løpeforhold" på restaurant i Baiona, viktig når lunsjen viser seg å strekker seg over noen timer..

Inn til marina i Baiona for å fylle vann, for deretter å legge oss for anker i bukten. 

Langs kysten av Galicia ligger det flere øyer som er naturreservater hvor en må søke om tillatelse for å ankre opp, deretter må man booke ankring på den øya man ønsker å besøke da det kun er tillatt med et vist antall båter pr. øy. Tillatelsen gis for flere måneder av gangen så dette kan man godt gjøre før man reiser fra Norge, har vi lært. Vi besøkte (dessverre) bare en av øyene, Cies, hvor vi fikk to netter. Fin øy, men svært befolket av dagsturister siden det går flere ferger ut dit fra både Vigo og Baiona. Litt rart å begrense antall båter til et slik naturreservat, da det ser ut til å være fritt fram for fergetrafikk med dagsbesøkende i hopetall. 

På vei til fyrtårnet på Cies. Hanna synes det er for varmt og skulle ønske hun var i Tromsø...

..men utsikten fra toppen er slett ikke værst!

Marianne og Hanna på tur mens Magnus mekker båt..

Naboøya til Cies, Illa de San Martino. Vistnok en privat øy.

Vi følger spansk skikk med sein middag ved solnedgang i nitiden,  siden alt som heter leggetider uansett har gått fløyten...

Vi skulle gjerne vært innom naturreservatøyene Ons og Salvora, men det får bli på hjemturen. Vi besluttet oss istedenfor å sette kursen videre sørover for å treffe igjen den norske båten "Sira" med tre gutter ombord, som lå en dags seilas foran oss i løypa. Det er fint å få mer tid sammen som familie, men av og til får vi nok av familietid og å subbe rundt i beina på hverandre. Det skal derfor bli hyggelig med selskap på veien for både barn og voksne! 

Så derfor, adios Spania. Portugal neste!

Liten filmsnutt fra den varmeste dagen så langt (+34).