Porto Santo - Hellig havn

Siste dagen i september kom vi til Porto Santo, som betyr "hellig havn". Herlig hellig havn. Vi var slitne etter turen fra Portugal som hadde tatt 3 1/2 døgn og vært humpete. Vinden var det ikke noe å si på, vi hadde jevn god vind mellom 10-12 m/s fra nord, nordøst. Litt mer enn et halvt døgn fra fastlandsportugal kom vi inn i et stort strømområde og bølgene ble ujevne, de kom fra "alle kanter" og vi ble kastet rundt på surf, litt hit og dit. Så etter første nattevakt var Marianne sjøsjuk...(og det varte de neste 24 timene). Et knapt døgn etterpå var det Magnus sin tur.

Å være sjøsjuk er fælt. punktum. Alle som har vært det over tid, vet at du tappes for mot og krefter. Du vet at du må drikke og spise, men det må tvinges ned, før det mest sannsynlig kommer opp igjen.. Med bare to voksne ombord må nattevaktene gå sin gang om du er dårlig eller ei. På denne overfarten ble vaktene et par av nettene kortere enn vi pleier og byttene hyppigere.
Men det er èn ting som er værre enn å være sjøsjuk sjøl. Det er at Hanna blir det. Men hun, super lettmatrosen, var heldigvis den mest sjøsterke av oss. Hun som vimsa mesteparten av turen under dekk! Helt utrolig! 

Magnus er glad for å se land!

Hanna og sauen gleder seg til å strekke på beina

..og mor sjøl, ho e overlykkelig!

Det bor ca 5000 mennesker på denne øya hvor Christoffer Columbus også bodde en periode.  Porto Santo er portugisisk og den nordligste av madeiraøyene. Selv om hovednæringen er turisme oppleves det ikke som påtrengende masseturisme. Helt sør på øya finnes det noen hotell komplekser med all inclusive hoteller. Det har også vært et par cruiseskip innom havna.

Vi har sålangt hatt herlige dager i Porto Santo. 200 meter fra Marinaen er den en endeløs sandstrand med 23 grader i vannet. Hanna er stort sett bare interessert i å bade. Hun er blitt veldig flink til å holde seg flytende og kan "hundesvømme" såpass at vi kan snorkle litt rundt å kikke på fisker under vann. Det er stas! Vi sykler øya på kryss og tvers, løper og går små fjellturer innimellom badeøktene med Hanna. Den lille koselige byen Vila Baleira er passe stor og har det vi trenger. Vi har funnet roen i hellig havn. 

Marinaen med Vila Baleira i bakgrunnen

 

Pico da Gandaia (484 moh)

Pico do Macario og Pico de Baixo, øya Ilheu de Cima i bakgrunnen med fyrtårn

Calheta, helt sør på øye er det fint å svømme og snorkle

Utsikt fra Pico do Castelo (437 moh)

På denne båten må også "baldarinaer" vaske dekk...

I havna er det minner fra mange "eventyr"... 

...også vårt.

Hanna er alltid på utkikk etter lekeplass! 

Denne er omkranset av palmer.

En kveld temperaturen droppet til rundt 20 grader ble det til hustrig...

... og sommeduna måtte på... 

Vi har fått hyggelige båtnaboer også. En familie fra Finland med to barn (gutt 6 år og jente 4 år) som er på langtur i ett år, slik som oss. I dag har vi vært på sykkeltur til Quinta das Palmeiras, en nydelig liten grønn oase av en park med ulike fugler. I havna flyr ungene mellom båtene, leker og har teselskap på dekk. At de ikke forstår hverandre helt gjør ikke så mye. Alt går, på tur!

Magnus: "Kom å se Hanna, fugler med sko!"

Ikke minst artig fugl som kan mjaue...

                                           


De siste par dagene har vi hatt regnvær, for første gang siden England! På Porto Santo er det i motsetning til Madeira svært tørt. Vi ble fortalt at det ikke har regnet her siden i juni. Alt vann på øya er filtrert sjøvann. Til helga er det meldt ruskevær og mye vind. Vi følger med på værmodellene og håper at lavtrykket passerer nord for oss, men er forberedt og rigger oss for storm. Vi ligger greit i marinen. Sist det var ordentlig dårlig vær i dette området var i 2013. Da var dette den eneste marinaen på Madeiraøyene som ikke fikk skader. Den er bygget at Nato, solid og tåler en høststorm eller to. Når været roer seg igjen setter vi kursen mot Madeira.

Ruskevær på vei

Den tropiske stormen ble oppjustert til orkan og ekspertene slet med å bestemme banen. Først skulle den gå nord for oss, deretter skulle den treffe oss, så skulle den gå sør for oss. Omsider var alle værmodellene enige, den skulle gå nord for oss og vi lå i ytterkant av sentrum, heldigvis."Leslie the hurricane" sveipet forbi her fredag/lørdag, men traff heldigvis ikke Madeiraøyene. 

I dagene før uværet skulle treffe var det en spent og litt stresset stemning i havna. Værvarslet ble sjekket flere ganger om dagen for å se om Leslie hadde endret bane (ennå en gang...). Folk fiklet med fortøyninger og diskuterte hvor ille dette kom til å bli. Rykter om at havna ville stenge og alle må ut på anker svirret (noe selvfølgelig marina ansatte bare lo av...). 

Fortøyd for storm, man må bare ikke subbe rundt på brygga...

Vi merker at vi nok er litt mer vant til mye vær enn flere andre og fortøyer for storm mange ganger hjemme i Tromsø i løpet av et år. Da vi så at prognosene mente at det ikke skulle blåse mer enn 40 knop (ca 20 m/s), slappet vi av. Det er jo ikke mer enn en høststorm hjemme og her ligger vi bak en diger molo (som er betraktelig mer solid enn den hjemme..). Natt til lørdag sov vi riktignok ikke så godt og Magnus var opp flere ganger i løpet av natten for å etterstramme fortøyninger, men alt forløp uten dramatikk. Lørdag kveld inviterte vi våre finske venner på storm middag og hadde det riktig trivelig.