I morgentimene onsdag 31. oktober får vi øye på vår aller første kanariøya, Isla La Alegranza. Hanna kommer tuslende ut og hoier: "Land i sikte" - og forsvinner deretter inn under dekk. Ja, ja, det begynner kanskje å bli en vane for henne å komme til nye øyer. Dessuten har vi jo "bare" vært to døgn i sjøen på overfarten fra Madeira.
 |
| Soloppgang over Isla La Alegranza |
Det er en milepæl å komme til Kanariøyene. Nå har vi på en måte "kommet frem" og dette var målet for turen vår. Vi er ferdig med havkryss for en stund, heretter blir det kun dagsseilaser mellom øyene. Veldig mange seilere vi møter skal videre over Atlanterhavet og til Karibien, men noen skal som oss bli her nede over vinteren.
Vi har vært underveis i fem måneder siden vi forlot Tromsø, og sett og opplevd utrolig mye fint på veien. Det sies at man kan fly ned hit på 7 timer fra Tromsø, men da går man jo glipp av så mye underveis. Det har sin sjarm å reise sakte. Vi skal bli her til slutten av mars og på den tiden skal vi utforske alle øyene og kanskje finne oss en favorittøy vi kan besøke igjen seinere?
Vårt første stopp er den lille øya La Graciosa. Det er en vulkansk øy som ligger like nord for Lanzarote, og er en del av naturreservatet Chinijo Archipelago. Det er en stor overgang å komme hit fra grønne, frodige, "regnskogaktige" Madeira. La Graciosa er ikke massivt utbygget som mange av Kanariøyene og har få innbyggere. Det finnes ingen store turisthoteller på øya, kun små utleieleiligheter. Det går ferge hit fra Orzola på Lanzarote så det kommer mange dagsturister som vil oppleve øya.
Vi ligger første fem døgn i marinaen i den lille byen Caleta del Sebo. Byen er sjarmerende og minner litt om en western by med støvete sandgater. Marinaen er billig og herifra kan vi lett sykle rundt på øya. Det er kun grusveier og de eneste bilene som er å se er land rovere med turister på sightseeing. De aller fleste som besøker øya leier seg sykler og kommer seg rundt for egen maskin. Det er mange fine sykkelveier og små fjelltopper man kan bestige for bedre utsikt. Nord på øya ligner den gamle landsbyen Pedro Barba, den ligner på Kardemommeby med små hvite hus, men som Hanna korrekt påpekte: "mangler det et tårn"....
 |
| Selvsagt hadde de huskekamel på lekeplassen! |
 |
Søndagstur på sykkel rundt på øya. i Bakgrunnen ligger "Kardemommeby"
 |
| Caleta del Sebo |
|
 |
| Det er goldt og magert med planteliv på La Grasciosa, men noen ligger klemt mellom lavasteiner. |
 |
| Litt grønne vekster er det her og der, Hanna har funnet noen planter som ser ut som bitte bitte små trær |
Etter noen dager med småbyliv legger vi oss ut på anker utenfor stranden Playa Francesa. Vi er ikke alene... På det meste teller vi 24 båter som ligger for anker. Halvparten av båtene er franske, det er en og annen svenske, men også seilere langveisfra som New Zealand. Vi møter ingen norske båter, men vi vet at mange av de norske båtene med barn ombord skal delta i ARC (regatta som går over Atlanterhavet), de er allerede i Las Palmas på Gran Kanaria.
 |
| Båter for anker utenfor Playa Francesca |
Fra toppen av Montana Amarilla, som ligger helt sør på øya, kan man se ned på Playa la Cocina. Her er det fint å bade og snorkle. Det er ikke lov å legge seg på anker i denne bukten, men det er kun en kort liten gåtur fra Playa Francesa. Vi har fine badetemperaturer ennå med mellom 21-22 grader i vannet. Det er ikke like intenst varmt, selv om dagstemperaturen er på behagelige 20-23 grader. Det begynner å bli høst også her, en slags "høst" i hvertfall.
 |
Playa de la Concina
|
 |
Fin strand, glad jente og spesielle steinformasjoner på Playa la Cocina. Det ser ut som om stein har smeltet og rent nedover før det størknet igjen.
|
 |
| Så stolt og glad blir man når man helt for egne fota har besteget Montana Amarilla 173 mot. |
 |
Fin utsikt fra toppen av Montana Amarilla
|
 |
| Hanna har blitt et råskinn i vannet. Svømmer og dykker for å se etter fisk. |
Vi blir liggende for anker i noen døgn, bader, snorker og koser oss før vi setter kursen mot Lanzarote for å plukke opp de første gjestene våre! Den neste måneden er den store besøksmåneden med venner og familie som tar turen fra Norge for å besøke oss. Det blir veldig hyggelig og vi gleder oss til å se dem igjen.
