Hanna, Marianne og Magnus på tur med seilbåten Malik fra Tromsø
La Palma - La Isla Bonita
Det er travelt å være på vinterferie. Vi var på La Palma før vi reiste til Norge, men her kommer fortellingen om La Palma: Vi startet tidlig morgen i halv fire tiden fra ankringen vår ved La Gomera. Det ble en kort natts søvn, men vi kom avgårde tidlig nok til at vi kunne være i havn i Tazacorte tidlig ettermiddag. Det er best å komme fram til en ny marina i dagslys. Det er ikke alltid så lett å orientere seg i trange havner midt på natta. Magnus og Pål var på første vakt. Vi fikk en god del vind (opp i 30 knop) og god fremdrift over mot La Palma. Det kan være vanskelig å beregne hvor mye vind man får på seilas mellom øyene. Aksellerasjonssoner mellom øyene gjør at vinden godt kan doble seg på visse strekninger. Selv med god værvarsling og vindmodeller, kan man få seg overraskelser. Det var også endel sjø og nokså huskete under dekk. Spesielt for de som lå i frempiggen (som vi vanligvis ikke bruker under seilas nettopp av den grunn), men med besøk ombord må alle køyer tas i bruk. Vi er veldig glad i loskøyene våre og bruker alltid de under seilas. Der ligger man midt i båten, stødig uten å rulle for mye. Vi gikk til Puerto Tazacorte, som er en dønn solid marina på vestsiden av øya. Det er også en marina i hovedstaden Santa Cruiz de la Palma, men det ryktes blant seilere at den ikke er spesielt god på grunn av mye dønninger.
Marinaen i Tazacorte er noe av de mest solide vi har sett på turen. Tre moloer etter hverandre som skal sikre indre havn mot bølger. Den er bygget med tanke på å ta imot cruiseskip.
Tazacorte
Ved ankomst til Tazacorte skulle mannskapet vårt Meri, Pål, Tilde og Storm bo i leilighet. Vi salte på og gikk opp til byen Tazacorte fra havnen. Vi satte vår lit til google maps for å finne riktig leilighet, som om man ikke har lært noen ting fra tidligere fadeser med google maps. Det tok sin tid med virring hit og dit, opp og ned gata for å finne riktig nummer. Leiligheta var jo ikke der google maps påstod den skulle være. Vi fant den til slutt, på gammelmåten, ved å spørre oss frem...
Tunge bagger, slitne, sultne unger og google maps på villspor...typisk bra dag.
Det første området vi ville utforske var El Pilar, en av to nasjonalparker på øya. Den ligger på 1500 meters høyde så det blir kjølig på kvelden og vi kunne grave fram ullundertøy og dunjakker som ikke har vært i bruk på en stund. I El Pilar er det lagt til rette for camping med doer og grillplasser. Man å selvfølgelig ha tillatelse for å slå opp telt. Hver morgen dukket skogvokterne opp og de sjekket om papirene var i orden. Byråkratiet lever i beste velgående i Spania og man må selvsagt ha en egen tillatelse for å bruke grillområdet. Skjemaer må fylles ut opp og i mente. Komisk nok var det forbudt å bruke gassbluss, man skal heller tenne bål for å lage mat. Forstå det den som kan. Vi var flere dager i El Pilar fordi det var en veldig fin lekeplass for ungene og man kan også sykle og gå turer herifra. Jammen var det deilig å sove i telt igjen også! Her kom vi ved en tilfeldighet i snakk med James som kom syklende forbi. Som en teltentusiast observerte han to Hilleberg telt tett i tett og kom bort for å slå over en prat. Det skulle vise seg at han og kona Christi var ivrige sykelister som hadde syklet mye i Norge. Sist sommer hadde de vært i Tromsø, syklet forbi huset vårt på Røstbakktoppen og videre ut til Sommarøy. Verden er liten. Veldig trivelig par som inviterte oss på lunsj dagen før vi reiste fra La Palma. Det forundrer oss ikke om vi ser de igjen i Tromsø en dag!
Trolsk stemning i El Pilar
Medium minus fornøyd med å ha på mye klær
La Palma er en av de vestlige Kanariøyene. Den er omtrent like stor som Kvaløya i areal og har ca 100 000 innbyggere. La Palma omtales (med rette) som La isla bonita, den vakre øya. Hovedstaden Santa cruiz er en veldig sjarmerende og trivelig by. Vi var innom et par ganger for å tusle litt rundt. Vi ble fortalt at karnevalet i hovedstaden Santa Cruiz i begynnelsen av mars er en opplevelse og alene er verdt turen til La Palma.
Hovedgaten i Santa Cruiz
Typiske verandaer i Santa Cruiz
Vi leide bil for å ta oss rundt på øya. Det er mange fine fjellturer på La Palma og både jentelaget (Marianne & Meri) og guttelaget (Magnus og Pål) fikk gjennomført en todagers tur med teltovernatting. Jentelaget valgte å gå for turen rundt Caldera de taburente (en fjellrygg) som i guideboken omtales som en tur som "demands extremely good fitness.." (Jepp, det er oss det!). Vi skulle opp 2350 meter og ned 3200 meter på to dager. Det var usikkert om det er mulig å finne vann underveis så vi valgte å bære 6-7 liter vann, nok til å greie oss et par dager.
En "extremely fit" Meri på vei mot toppen Rouqe de los muchachos
Det kan se ut som om mye av jobben med å lage sti går ut på å "koste" den fram.
Overnatting på toppen av Pico de la Cruiz (2351 moh)
Rouque de los Muchachos (2426 moh.)
Vi fikk en nydelig tur opp langs ryggen langsmed flere topper underveis. Det er jo artig å være på vandretur i 2000 meters høyde i januar i shorts! Vi overnattet på Pico de la Cruiz. Siden vi er i en nasjonalpark fikk vi opplyst at det kun var greit å campe mellom solnedgang og soloppgang. På den høyeste toppen Rouqe de los muchachos var folksomt. Dit kan man kjøre med bil og her ligger astronomiske observatorium på rekke og rad. La Palma er kjent for å være et av de beste stedene for å observere stjernehimmelen. Herifra gikk det nedover i timesvis helt ned til Tazacorte.
Vi nærmere oss bebyggelsen og går forbi dyrket mark på vei ned mot Tazacorte
Guttelaget valgte å gå for en annen variant på deres tur ved å starte på øyas høyeste punktet Rouque de los Muchachos og ende opp på sydspissen av øya etter å ha gått Ruta de los Volcanos. De var veldig fornøyd med turvalget og Magnus mener at dette er en av de fineste turene han har gått.
I Refugio de la Punta de los Roques kan man ta en pust i bakken, nyte utsikten og overnatte hvis man vil.
Ruta de los Vulcanes går langs en rekke vulkaner som skille øst og vestsiden av La Palma
Fine kontraster med grønne furutrær mot sort lavastein
På La Palma var det lett å finne fine turer også for ungene. Det er mindre bratt og luftig enn La Gomera. Mens damene var på tur var resten av gjengen på skogstur i Los Tilos, en jungellingnende skog. Hanna og Tilde dannet fortroppen og løp i forveien, og det måtte klatres og klyves for å komme seg fram. En eventyrskog!
Etterpå smakte det godt med verdens største is!
Mens pappaene var på tur gikk resten av gjengen ned til "Pirates Bay" eller "Poris de candelaria. Det er en liten bukt innklemt i fjellet hvor det ligger det et tyvetalls små hytter som tidligere var bebodd av fiskere. I dag brukes de som feriebolig, de har strøm og vann. Artig hyttekultur på La Palma.
Hytte til salgs for den som er interessert!
Tøff do i stilig Gaudi-inspirert park i Los Rosa
Girlpower!
For en fargekombinasjon på hus i El Paso! Kanskje vi skal prøve dette hjemme?
Det er mange flotte hager på La Palma, selv Marianne som ikke har et snev av grønne fingre ble inspirert...
Hanna og Tilde på besøk i den lille dyreparken Maroparque
Grønn fugl
Fjong fugl I
Fjong fugl II
Vi likte oss veldig godt på La Palma. Vi har gått noen veldig fine fjellturer, hatt godt selskap i Meri, Pål , Tilde og Storm og blitt kjent med trivelige, inspirerende mennesker som James og Christi. Det er litt trist å reise, men det må vi for å rekke flyet hjem til vinterferien i Norge.
Etter å ha sjekket utallige kombinasjoner ender vi med fly fra Gran Canaria som den enkleste og billigste måten å reise til Norge. Det betyr at vi må seile tilbake til Gran Canaria for å legge igjen båten der. Vi får ikke vinden fra nord som vi hadde håpet på, men sør, sør-østlig vind i kuling styrke. Det er en fæl start etter å ha ligget i ro i tre uker. Rett ut av havnen i Tazacorte får vi 35 knops vind rett på nesa, flott. Det blir dunking og slamring i hard motvind i 130 nm, hvor vi motorseiler mye for å holde rett kurs. Etter ca 30 timer når vi omsider Porte Mogan. Puh! Nå er det i hvertfall ikke meg i mot å ikke seile på en måned konkludere Marianne....
Hanna ligger i loskøya og gleder seg over fri flyt av barneTV på overfarter
Trygt i havn i Porte Mogan etter en strabasiøs seilas er det ekstra godt å komme fram! Nå venter vinterferie!
