Hjemreisen går via den engelske kanal. Vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for å gå via Irland, Hebridene, Orkenøyene og Shetland tilbake til Norge. Nuvel. Kanalen er kortere, vi slipper å krysse Nordsjøen, det er ennå tidlig på sesongen og Skottland er kanskje ikke værvinneren i juni (vi HAR opplevd Skottland i regn og tåke i dagevis...). Kanalen er mer i riktig retning siden vi skal innom hytta til familien til Magnus på Sørlandet og ikke minst; det er artig å kunne hilse på venner i Danmark fra Mariannes tid som lærer på Grønland.
Vi hadde hørt mye fælt om seiling i kanalen. Mye strøm og tidevann, store lasteskip og lunefullt vær. Etter en prat med våre seilvenner Barbara og Ove (fra Tyskland) på Porto Santo så ble vi beroliget. Ove gav oss en svært god oversikt over gode havner hvor man ikke må sluses inn, og flere andre gode tips. I og med at fremherskende vindretning i den Engelsk kanal er sydlig så er seilingen mer behagelig om man seiler fra sør mot nord enn omvendt. Vi kjente godt til mye tidevann fra Skottland og Irskesjøen og utfordringene man får når man seiler mot været. Man kan velge mellom å gå medstrøms, gjøre godt fart og ha store, krappe, uberegnelige, kjipe bølger (pga. vinden) eller gå motstrøms, ha lite bølger og lite fart. Pick and choose.
Magnus gjorde en kjempejobb med å seile båten alene fra Lisboa til Brest i Frankrike. Krysset Biskayabukta solo og var på plass i Brest et par dager før Marianne og Hanna fløy inn fra Oslo noen dager etter 17. mai. Han kan tikke av 750 nm solo, det meste av det på kryss....
Mens Magnus seilte var Marianne og Hanna på åpningen av Finnmarkstunet på Norsk Folkemuseum (en utstilling om brenninga av Finnmark under 2. verdenskrig og gjenreisning etterpå). Det var fest og feiring med hele Marianne sin familie i Oslo. Vi fikk også være budeier på gården til Kristin og Jens Håkon i Østfold et par dager og Hanna fikk besøke søskenbarna på Gjøvik. Stor stas!
 |
| Gjenreisningshuset fra Finnmark på Norsk Folkemuseum |
 |
| Trenger ikke mer underholdning enn en melkemaskin |
 |
| Myyye møkk fra de kuene! |
 |
17. mai feiring i Oslo!
|
|
| På Charles de Gaulle sine endeløse rullebånd, mer så vi ikke av Paris.... |
 |
| Indre havn i Brest |
 |
| I Frankrike er seilere superstjerner. Fra Brest sin "Hall of Fame" |
Det ble kun en ettermiddag i Brest. Vi satte kursen mot øya Morlene ca 20 nm fra Brest. Øya har ca 150 fastboende (på sommeren er de oppe i 700). En sjarmerende liten øy, som man runder på en times tid. Her er det flere restauranter og en liten butikk som har det man trenger. På Morlene hadde vi ankret sammen med to franske karer i en splitter ny 25 fots tricat trimaran (http://www.trimaran-tricat.com). En båt som praktisk talt kan seile i nærmest null vind. Vi tror de gav opp denne dagen og gikk inn til nærmeste marina, vi putla videre for motor mot Roschoff (50nm)
Roschoff er en sjarmerende liten by med en veldig fin marina. Marinaen er nokså ny og har blant annet sykler til låns, helt topp synes vi. Vi syklet en liten tur i byen og ruslet litt rundt. Det er jo litt begrenset hva man rekker å se på en dag i en ny by.
 |
| Roschoff |
Seilvinden var god, vi ville utnytte den og valgte derfor å kun ha et kort stopp i Roschoff (man vet jo aldri med denne kanalen..).
Vi fortsatte videre mot kanaløya Alderney på kvelden (135 nm) og vi fikk en nattseilas.
 |
| Fin kveld på havet på vei til Alderney |
 |
| Kanaløya Alderney |
 |
| Arts festival i St. Ann med musikk i gatene |
 |
| Alderney er ikke en del av EU og roamingavtalen gjelder ikke her. Ergo dyrt å sende og motta tekstmeldinger og for ikke å snakke om å bruke mobildata. Free wifi på turistinformasjonen! |
Vi fikk gode tips om hva vi burde se og gjøre på Alderney av familien på båten Salome (Inga og Hagen) som vi traff i Las Palmas. De har bodd her i to år. Alderney er en del av gruppen med kanaløyer (sammen med Gurnsey og Jersey) og er selvstyrte. Innbyggerne snakker engelsk, men alle skilter er også på fransk. Det bor kun et par tusen mennesker på denne øya.
Vi rakk ikke alt vi gjerne ville oppleve da oppholdet ble kortere enn vi hadde tenkt. Den dagen vi virkelig skulle utforske Alderney var det regn, sur vind og ikke særlig trivelig vær. Dårlig turvær er ofte godt seilvær, så vi besluttet oss derfor for å gå videre. Heldigvis hadde vi rukket innom butikken og fått tak i fersk melk produsert av Alderneys mange kyr. Nam!
Turen opp kanalen blir en transportetappe. Det er flere hundre nautiske mil og for å unngå å gå altfor mye av tiden motstrøms (med svært liten fart...) så har man to 6 timers intervaller hver dag hvor man få gjort unna distanse, hvorav en av disse nødvendigvis er på natta. Vi regner likevel med å bruke ca 3 uker på turen fra Brest til vi ankommer Danmark.
Vi gikk rett fra Alderney til Dieppe i Normandie (125 nm). Førsteinntrykket av Dieppe var litt sliten havneby. Riktignok har den en lang historie som en av Frankrikes viktigste havner. Det foregår mye fiskeaktiviteter rundt Dieppe, spesielt er de kjent for kamskjell. Fordelen med Dieppe er av havna ligger midt i sentrum og det er kort vei til rullesteinstranda og slottet.
 |
| Havna i Dieppe |
 |
| Fantastisk grønt og frukt butikk i Dieppe. Vanskelig å velge. |
 |
| Den kjente rullesteinsstranda i Dieppe |
 |
| De har en bra skatepark! |
Vi kom inn til Dieppe på morgenkvisten og ble til ettermiddagen neste dag. Neste stopp var knappe 50 nm lengre nord Boulongne sur Mer. Vi tilbrakte Kristi himmelfartsdag her, så det var rolig i byen og fint å rusle rundt. Her er det en flott gamleby fra romertiden som ligger innenfor bymurene. Her er det livlig med restauranter og butikker, det er også mange bosatte i denne bydelen. Boulogne sur Mer har opp gjennom historien vært en viktig militær og handelsby siden den ligger så nært England. Byen har også et bra akvarium, Magnus og Hanna var innom der.
 |
| Gamlebyen i Bolugne sur Mer |
 |
| Gamlebyen i Bolugne sur Mer |
 |
Det er godt utvalg på fiskemarkedet i Boulogne sur Mer
(Hanna har ikke lyst på blekksprut...) |
Siste stopp i Frankrike var Dunkerque (Dunkirk) som ligger nært grensen til Belgia. Dette er en by vi husket fra historietimen på skolen. Vi hadde nettopp sett filmen "Dunkirk" og frisket litt opp minnet om tilbaketrekningen av den britiske hæren fra strendene rundt Dunkirk fra 26. mai - 4. juni i 1940 . Britiske småbåter var også involvert i evakueringen av soldater (ca 350 000 tilsammen), noe som var mulig fordi det kun er omkring 20 nm mil mellom England og Frankrike ved Dunkerque. I dag er stranden byens samlingspunkt med bading, drageflyging, windsurfing og flere spisesteder langs den lange strandpromenaden.
 |
| En strand med litt av en historie. |
 |
| Minnesmerke over Operasjon Dynamo, evakueringen av Dunkerque. |
 |
Folkeavstemning á la Adolf Hitler
Oversettelsen fra museet: "Replica of a ballot paper from 10. April 1938, stating: "Do you agree with the reunification of Austria with the German Reich, decreed on 13. March 1938, and do you vote for the party of our leader Adolf Hitler"
(fra utstilling på Museum Dunkerque 1940 Operation Dynamo) |
I Dunkerque har de lyktes med å lage moderne boligblokker som faktisk ser bra ut! Disse eksemplene ligger nede ved havna.
Neste stopp er Zeebrugge i Belgia. Vi skal en også en snartur innom Brugge, som visstnok skal være en veldig fin by. Hanna og Magnus seiler, mens Marianne sykler de ca 70-80 km til neste havn. Like etter å ha krysset grensa til Belgia er dette det første som dukker opp i dagligvarebutikken:
Det lover godt!
